Romarkitekter tester månebolig på GrønlandTil høsten plasserer to unge arkitekter en høyteknologisk månebolig i et avsidesliggende område på arktiske Grønland. Måneboligen inngår i et forskningsprosjekt for å kartlegge hvordan det oppleves på kroppen å flytte til månen.«Vi er helt isolert. Det er iskaldt. Landskapet er monotont. Det er ingen omkringliggende stimuli, og derfor er dette den mest realistiske simuleringen vi kan oppnå her på jorden av hvordan det er å leve på månen.» Det forteller 25 år gamle Sebastian Aristotelis, som eier selskapet SAGA Space Architects sammen med den to år yngre Karl-Johan Sørensen. I september skal de to unge romarkitektene ta turen til nordvestlige Grønland for å bo i tre måneder i måneboligen LUNARK Habitat, som de har designet selv. Ekspedisjonen har et forskningsformål: å undersøke hvilke arkitektoniske elementer som påvirker dem mest effektivt, for eksempel en plantevegg. Derfor er stedet nøye utvalgt, slik at de ikke får andre stimuli enn fra gjenstandene de har med seg, i det ubebodde landskapet på Grønland. Samtidig har de to romarkitektene truffet en rekke valg som skal gjøre flyttingen til månen så naturtro som mulig. Området har en svart strand og en temperatur på minus 30 grader, noe som gjør det til et av stedene på jorden som minner mest om forholdene og landskapet på månen. Pakkelisten inneholder bare det aller mest nødvendige.
|
|
Odin er LUNARKS hjerne Sensorene skal samle inn data til ulike forskningsgrupper. Deretter gjøres dataene tilgjengelige, slik at også andre forskere kan bruke dem. Sensorene blir kalt ravner av de to unge arkitektene, og alle rapporterer tilbake til Odin – en vifteløs datamaskin fra Lenovo. «Lenovo-datamaskinen vår, Odin, ser alt og kan også forutse vedlikeholdsbehov. Hvis luftfuktigheten for eksempel synker, kan den signalisere at vi må se på et bestemt panel i boligens struktur, fordi det kan være i ferd med å svikte», forklarer Sebastian Aristotelis. I så fall kan de utføre mindre reparasjoner ved hjelp av en medbrakt 3D-skriver. Den kan de bruke til å konstruere reservedeler, slik at de kontinuerlig sikrer at boligen takler de ekstreme omgivelsene, og at solcellepanelene fungerer, slik at de har strøm i boligen.
|
|
Tillit til utstyret er avgjørende «Vi må kunne stole på at det fungerer. Derfor er det ikke tilfeldig at vi tar med oss datamaskiner fra Lenovo. Datamaskinene er avgjørende for oppdraget: Vi bruker dem i arbeidet vårt, og de er vår eneste kilde til underholdning, så de må være til å stole på», understreker Sebastian Aristotelis. Helt konkret har Lenovo sponset to ThinkPads og to ThinkStations i workstation-klassen. Dette er robuste datamaskiner med solid byggekvalitet og god ytelse i form av en kraftig Intel® Xeon® prosessor, rikelig med minne og en SSD. At valget falt nettopp på Lenovos workstations er ikke tilfeldig.
De fikk imidlertid aldri se det endelige resultatet, siden de ikke deltok i selve eksperimentet, men måtte reise hjem da konstruksjonen var ferdig. Det ga dem imidlertid motivasjon til å ta fatt på sitt eget prosjekt, og det var slik ideen om LUNARK Habitat ble født.
|
En årelang fascinasjon for verdensrommet
Det er ikke helt tilfeldig at de to romarkitektene ble invitert til Israel for å hjelpe til med å bygge en Mars-bolig. De har markert seg i internasjonale romfartskretser ved flere anledninger.
Den første gangen vant de en internasjonal arkitektkonkurranse om å designe et habitat for Mars. I tillegg til hederen fulgte det med et kurs ved romuniversitetet International Space University i Delft i Nederland. Her imponerte de to unge arkitektene blant andre folk fra den amerikanske romorganisasjonen NASA.
«Det var helt fantastisk. Vi har begge vært fascinert av verdensrommet i mange år. Da vi skulle gjøre oppgaver om renessansen på arkitektstudiet, hadde vi alltid et verdensromperspektiv. Og da er det nesten uvirkelig at folk fra NASA gir oss ros og synes prosjektet vårt er interessant», forklarer Sebastian Aristotelis.
Besøket på romuniversitetet inspirerte de unge arkitektene, som etterpå deltok i og vant konkurransen om å utforme en månebolig, Moon Village Association. Her jobber de for første gang med en utbrettbar månebolig basert på origami.
Knapt ett år senere, i 2019, sikter de to arkitektene seg inn på sitt eget romoppdrag. 50 år etter at Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte føttene på månen, begynner Karl-Johan og Sebastian sine egne forberedelser til simuleringen av et romoppdrag. Håpet er at resultatene kan gjøre det mulig å være på månen mye lenger i fremtiden enn de 21 timene og 36 minuttene som Armstrong og Aldrin var på månens overflate. Som de selv beskriver det:
«Når vi drar til månen, må vi trives, ikke bare overleve».
